|
OG MED DETTE ERKLÆRES FOR ÅPNET
Historien om Pasvik
Pasvik og Skogfoss Skole
Mars 2002
Kilder :
Røst: Sammen for bygda i 50 år
Wikan :Sør Varanger Meieri
Lunde: Sør Varangers Historie
Historielaget
( Alle sitter .Schaanning kommer inn og later som han snekrer litt på bureisninga , en elev bak i salen roper til ham )
Namd: Schaanning . Schaanning . Hør du mæ .
Sch: Ja , så vidt . Ka du vil .
Namd: Æ bare lurte på koffer du har bosatt dæ så langt oppi dalen ?
Sch: Æ trives her oppe .
Namd : Det e her nede framtia e . E du sikker på at du har vælt rett nu ?
Sch: Temmelig sikker .Så fremtia ligg hos dåkker ?
Namd: Bombesikkert .
Sch: Kor e det da ?
Namd: I Namdalen.
(Alle unntatt de i Scene 1 til stede )
Har du vel nån gang tenkt på kem det e
som kan fortell dæ kem det e du e
Og hadde veggan kunne snakke fritt
tenk for ei artig stund det hadde blitt
Pasvikdal vårres sted
Her leve vi i ro og fred
Vi vil se , vi vil lær
Om historia, kossen va det her
TALEKOR
På grunn av frykt for russ og finn i mange svake Oslo-sinn
Sitt vi alle samla her , og dåkker sitt og kikke der
I over hundre år har Pasvik vært ei festlig bygd
Med arbeid over høuet , her e ingen som træng trygd.
TALEKOR
Gr.1:Historia om Pasvik , ei historie i kortform %%%
Gr.2:Fisk og kjøtt og multebær . Masse trær til stort besvær
Gr.3 :Russefrykt og forsvarsånd. Innvandring fra masse hold
Gr.4: Melkefoss , Skogfoss , Harefoss , Hestefoss .
PASVIKDAL VI E KLAR %%%
Mange ganga så har æ tenkt
Statens Skoger, e ikke alt vi har
Alt e borte alt e stengt .
Pendlervirksomhet e'ke nå for en kar
Har du vel nån gang tenkt på kem det e
Som kan fortell dæ kor du kommer fra
Ka e vårs bakgrunn , kæm har bygd alt opp
Å kunne vite det , hadde vært helt topp
Pasvikdal , vårres sted
Her leve vi i ro og fred
Vi vil se , vi vil lær
Om historia , kossen va det her
I
(Scenen tømmes , samtidig kommer en flokk fra bak i salen .Professor Keilhau bærer en bitteliten sekk , bærerne gigantiske oppakninger.
Dette er kulissene , som rigges opp når de kommer på scenen)
Bærer: Pass opp her, unna vei .
Bærer : Gjør plass for professor Keilhau
Bærer: Den kjente forskeren .
Bærer : Trur han sjøl , ja.
Keilhau:Her må det være . sikkert rundt neste sving
Bærer : Det har du sagt i flere daga.
Bærer : Forsker , du liksom . Det lukter bløff lang vei .
Alle: Og imens bær vi oss skakk .
Bærer: Ta nu en sang , professor Keilhau . Det klare du i hvertfall.
PROFESSOR KEILHAUS SANG
Jeg er professor Keilhau , og jeg forsker rundt i ring
For øyeblikket ser det ut som jeg går rundt i ring
Det virker som en by er borte , kan nå slikt gå an.
den er vel ikke som Atlantis sunket ned i vann
Jeg er forsker /han er forsker
Jeg er forsker /han er forsker
Jeg er forsker/han er forsker
Det har alltid vært mitt kall
Men nå ser det ut som om mitt oppdrag ender med forlis
Jeg har lett i hele Pasvik . Vi har gått i dagevis.
Keilhau: Merkelig . Dem e ikke her heller .
Bærer : Du sa det va en samisk by akkurat her .Jo takk .
Bærer: Nu e æ lei .Æ ska personlig ordne opp her. La oss leite etter spor .
Bærer: Se her . Det e fritt for reinlav rundt her . Dem e sikkert fløtta på grunn av matmangel for rein.
Bærer: Da finn vi dæm om vi bare leite .
Bærer: Se her . Æ fant nåkka rart .
Keilhau: Aha . Vitenskapsmannen i mæ våkne . Joikakaker !!!. Vi e på rett spor .
(Samer kommer inn på scenen )
Keilhau: Koffer har dåkker fløtta byen dåkkers . Ska dåkker til Syden ?
Same: Det kan du si . Vi e på vei til sommerboplassen vårs .Vi må ut av siidaen vårs for åkomme dit , men det pleie å gå greit .
Bærer: Ka e en siida for nåkka ?
same: Det e vårs måte å bruke landet vi bor i . Det e plass nok til alle om vi gjør det sånn .
Bærer: Fløtte dåkker mye på dåkker ?
Same : Ja , vi vandre i takt med årstida , og der kor vi finn fisk , kjøtt og bær . Et fint liv .
SAMESANG
Ei frisk og frodig og livskraftig bygd
det e vårres styrke , vi treng ikke trygd
D'e længe til fjernsynet kommer hit opp
Så vi bruke naturen og livet e topp.
Suddeldi suddelda suddel la li o lei
Hvor lenge var Adam i sitt Paradis
For dette er vårs, vi gjøær alt på vårs vis
det kan ikke vare , vi har det for godt
Naturen kan fø oss , og livet e flott
Suddeldi suddelda suddel la li o lei
Nu fløtte vi reinan , til Finland vi drar
der fiske og jakte vi , ferie for far
Ja nærmere himmeln det kan d'ikke bli
Ja , livet e hærlig , ei lykkelig tid
Suddeldi osv
--------------------
Finn 1: Et øgonblikk , mine herrskaper . Gjør inte opp rekning utan vert
Finn 2: Vi kommer direkte från Finland med en viktig beskjed
Finn 3: Fra i dag er det stopp .
EMBEDSMENN FRA FINLAND
Vi er embedsmenn från Finland , kall oss gjerne konsulent -er
Vi melder dere herved at vår grense nu er stengt
Et forbud slik som dette har regjeringen bestilt
fra nå av er det strengt forbudt med fangst av fisk og vilt .
-jenka mellomspill -( danses )
Våre landsmenn er blitt stanset på sin faste fisketur
Til Jarfjord dro de årlig , e det rart vi e litt sur
Skal dere ta i bruk vårt land må vi få litt igjen
Så slipp oss frem , ta grensa bort , det mene vi så menn
-jenka mel. spill- ( danses )
Finl: GYLLE( sies til slutt , og så ut med embedsmenn )
Same: Vi får ikke bruke Finland mer
Same: Bare en ting å gjøre . Slutte å ræk rundt omkring
Same1 : Det ska nu bli deilig . Æ trur vi slår oss ned på Sandnes
De andre:Koffer det .
Same 1: Det e best TV forhold der .( Exit samer )
( inn kommer flere finlendere i arb. klær ,m. hammer , sag , planker etc . )
Finl: Perkkele . Her ser det bra ut . Vi bygger badstu her
Finl: Huset skal ligg der borte .
Finl: Utedassen ska ligg her .
Alle: Gylle . ( alle ut igjen )
-----------------------------------------------------
II
Pres: Stortingets første sesjon er åpnet . Første taler , værsågod .
Repr: Herr president . Hva gjøres i Finnmarken Amt? Der er knapt en nordmann å
finne. Særlig i Sydvaranger herred er der ille , må jeg si. Samer og finlendere .For ikke å snakke om russere .
Passer vi ikke på , mister vi hele amtet .Takk .
Repr: Herr president . La oss bare miste det . Der bor bare latsabber og enslige mødre likevel .
Repr: Herr president .Glem dog ikke tusseladdene . De hører og hjemme der .
Repr: Uansett, hr. president . Vi vilikke ha flere fremmedkulturelle oppe i Finnmarken.
Repr: Til forrige representant . Hr. president , det riktige ordet er fjernkulturell .
Pres: Presidenten må bemerke at debatten er litt forut for sin tid .
Repr: President . finnmarken er vårt land , og i særdeleshet Pasvik . Jeg har et forslag , slik at vi unngår å miste herredet Sydvaranger .Det være seg enten til den finske fare eller andre .
VI BARE PØSE PÅ MED SØRINGA
Der oppi Finnmarken vi har et problem
Der er ei innvandring som er ekstrem
Vi treng ei løsning nu , og det må skje fort
For vi kan ikke rote landet vårs bort
Vi bare pøse på med søringa
Så ser vi ka som skjer
Sør og nord e samme bord
Husk at det e norsk jord
Vi send opp folk i fra et grisgrendt sted
Vi slår to fluer i en smekk med det
Da må vi spørre folk i en avsides dal
For folk i Oslo ville tru vi va gal
Vi bare pøse på......
III
(nordmenn med nisseluer på , samt hakker kommer inn )
Nordm.1:Ja vel . Vi brette opp arman , gutta . Nyrydding e ingen spøk.
Nordm.2:Greit , vi e klar .
oh/ah
oh/ah
oh/ah
oh/ah
Æuuu. Æ slo ei tå
Han slo ei tå
den e helt blå
Å stakkars tå
Ka gjør vi nu
Ja ka trur du
vi tar en 5-minutt %%%%%%
Kirkeg: Der va papiran klar . Æ ska lag mæ gårdsbruk . Svanvik ska eiendommen hete må vite
. Der ska det vær masse kyr , sånn at bruket blir størst i hele herredet .
Nordm: Han Kirkgaard får det til .
Nordm: Tenk å være dyrlege , og så dra helt hit opp fra Drammen .
Nordm: det må bli nå stort utav han . æ trur jaggu æ ska foreslå han som ordfører , nu som vi e sloppe fri fra Vadsø .
Alle: ENIG . Hans som ordfører % % %
Kirkeg: Vel , det e grei . Æ tar imot vervet , og selge gårdsbruket .Selv om æ ikke får selge til dem æ vil.
Kvænklausulen dem har tredd over oss e urettferdig , det vil æ bare ha sagt .Tenk , finlenderan får ikke lov å kjøpe jord her i Pasvik . Bare for at dem ikke snakke norsk .
Nordm: Det e ikke riktig , det her . finlenderan e like lojal som vi e . Naboen min e finsk , og dattera blir nok min , før eller seinere . Merk dåkker det .
-----------------------------------------------------------
IV
Lærer : Så, bort med dåkker arbeidsfolk .her ska det jobbes . ( ringer inn )Oppstilling .
Elev 1: Første skoledagen . Æ e spent .
Elev 2: Kylle se on ? ( eller noe lignende )
Elev 1: Første skoledagen sa æ .
Elev 3: Samigela alkos talkiberajærvi ( eller noe lignende )
Lærer : Stille . Nu onga . må dåkker væ klar over en ting . Vi bor i Norge . Og i norge snakke vi norsk
Finske: kylle
samisk: (javel )
Norsk: Greit .
Lærer : her på Strand Internat får dåkker ikke snakke anna enn norsk .
Finsk: Kylle
Samisk: ( javel )
Norsk: Greit .
Lærer : Det gjelder hele døgnet . Finsk og samisk e strengt forbudt . kun norsk .
Alle: JAVEL
SNAKK NORSK
Vår herkomst er som same og som finlender du vet
man spørger helt fra Oslo om vi har lojalitet
Et herred slik som Sydvaranger kan bli et problem
Med finsk og samisk måtte skolen være litt ekstrem
Gylle yksi kaksi alkostalkiberajærvi
Snakk norsk , kun norsk
Du må glemme samisk ,finsk og russisk , lille tosk
Bytt språk , bytt språk
Om du skal bo der , og gjerne vil unngå bråk
glem alt , glem alt
Sånn som bestefar din har fortalt
I-den-ti-tet er ikke
Funnet opp som du vet
I nittenhundrogfem var vi en kjempesensason
Da grunnla vi Strand internat for Pasvik region
Og finsk var bannlyst , sånn var det å gå på skolen da
Nils Johnsen va den første læreren som vi fikk ha.
ref/ostinat
Du skjønne nok man tildlig så at språket det gav makt
Bebreidelser ble avfeid, lære språk betød kontakt
Et fremmedord for dette heter assimilasjon
Man ville gjerne trygge barnas trivselssituasjon
ref/ost
Lærer : Nå, æ va kanskje litt streng der . Men det e staten som har pålagt mæ det .Hør unga .Visst dåkker jobbe med norsken i timan , kan dåkker prat ka dåkker vil ellers .Greit ?
Alle: Kylle/( )/javel.
( mobiltelefon ringer )
Lærer: Hallo . Å e det du Ragnar , Dahl. Ka du sir . E du egentlig for ung til å si det her , sånn at æ må si det for dæ . Ja... ja. , selvsagt . Riktig....Adjø .
Ja , det va han Ragnar Dahl som ringte . Ha fortælte at telefon kom til Strand i 1918 .Dessuten sa han æ va for streng , og æ måtte bare vente til han blei rektor .
-------------------------------------------
V
Ordf: Og med dette ærklærer jeg Tollvaktstasjonen på Vaggatem for åpnet. ( applaus)
Ordf: Takk,og med dette erklærer jeg tollstasjonen på Holmfoss for åpnet ( litt mindre applaus )
Ordf: Takk . Og med dette erklærer jeg Skogfoss tollstasjon for åpnet ( enda mindre )
Ordf: Takk. Så erklære æ kirka på Svanvik for åpnet .(nesten ikke app )
Ordf: Takk. Så har æ den glede å åpne Statens demonstrasjon- og forsøksgård ( enda mindre )
Ordf: Takk . Og ned dette erklærer jeg tollstasjonen på Utnes for åpnet . ( Helt stilt )
Ordf: Merkelig . Ingen som klappe . vel , æ stikk inn her og tar mæ en kjeft kaffe , siden ingen gad å
se på åpninga. God kveld i stua.
Kone: Sætt dæ ned , ordfører Dølvik og ti still . Gubben ska du avgårde snart. e du klar Reino ?
Mann: Jada , kjære Mathilde . Du vet , det nærme sæ jul .der kommer de andre guttan . Terve .
Gjester: Terve .
Ordf. Æ skjønne nu ikke finsk , men skit i det .
kone. Ikke æ heller ,Dølvik. Men han Reino snakke norsk . Det får hold .
Gjest : Tømmerhogst . e dåkker klar .
Gjest : fire fem måna knallhardt arbeid .
Kone: Men det blir kroner av det .
Alle : Kylle .
kone : Ja den finsken , æ skjønne nu ikke .Ikke at det gjør nå .Det sir jo til og med staten .
Alle: Riktig . Vi e norske statsborgera .
Kone : Så god som noen .Ka som skjer nu da , når Finland ligg rett over Pasvikelva ?
Alle: VI E NORSK .
Kone: Fortell nu litt om jobben .
Mann: Knallhard jobbing med å høgge trær .
Gjest : Barking , kvisting .Kulde og frost .
Gjest : Kjøre det fram til fløtestasjon .
Ordf. Går alt med bil ? Forresten , når æ e hær , så kan æ erklære strømforsyninga til Svanvik for åpna .
Kone : Du Dølvik , du Dølvik .Men fortell nu . Går alt med bil ?
Gjest : Ikke bare . Vi har hest og rein også .
Kone : Fløtestasjon .Ka e det for nåkka ?
Gjest : Vi kan nok ikke bær stokkan ned til Elvenes .
Gjest : Når våren kommer , fløte vi stokkan nedover Pasvikelva til Statens Sagbruk på Elvenes
( lyd av bilhorn på utsia )
Kone : Aha , dåkker drar ikke med hest i dag ,skjønne æ .
Gjest : Neida . Nu til dags kjøre man da bil . Hesten e avlegs på veien.
Gjest : Ta med dæ ungan så kjøre vi dæ tilfergestedet på Svanvik gård . da kan du dra videre inn i Finland om du har løst , og får haik med A/S Pasvikferga .
Mann: Nu e det altså på stell i Pasvik . arbeid hos staten , veia , ferge til Finland , æ har norsk kjerring
Guttan e kort sagt fornøyd .
Alle: Kylle .
EI NY TID
Ei ny tid , ei splitter ny tid
Det e ei utvikling på gang
Ei ny tid , ei splitter ny tid
Ja den fortjene egen sang
Det norske storting har nu bestæmt
At alt det gamle nu e glemt
Nu e vi nordmenn , og vi e gla'
Så nu e allting kort sagt bra
Ei ny tid.........
Dølvik: Mens dåkker kjøre bil vil æ herved erklære Svanvik Folkehøyskole for åpnet .Eller va det Svanvik Ungdomsskole ? Sannelig om æ vet .Pasvik må uansett kunne si takk til Den Norske stat for en så generøs bevilgning .Ingen skal kunne si at vi ikke demmer opp for finlandiseringen .Med dette bygget , ferdigstilt nå i 1936 er det meningen å sette kronen på verket . Pasvik er norsk . Derfor ber jeg Kirkenes Hornmusikk spille noe glad norsk musikk . Musikkanter , spill opp ! Og med det samme , så erklære æ veien opp til Nyrud for åpna .
( finske flyktninger kommer inn på scenen ,sørgmodig "finsk" musikk spilles )
Ka i all verden . Kor dåkker kommer i fra ?
VI
Flykt: Vi kommer nok fra Petsamo.
Flykt: Vi har brent alt . Du kan se over elva at husan vårs brenn .
Flykt: Det e russen .
PETSAMO
Petsamo . Bare navnet e poesi .
Vi har bodd der i nesten tjue år ,
D'e nesten hele vårs levetid
Petsamo . Hør valøren i ordets klang
Fra nå av vil alt finsk bli borte
I en russisk storbrann
Petsamo . Et sted vi nu e nødt å glem
Det som engang va vårs fødested
E ikke lenger vårs eget hjem .
Petsamo .Et navn som kaller på liv
Fra nå av vil det drive bort med vind
I et annet lands perspektiv.
Dølvik: Velkommen til Norge . Finske flyktninger . vi skal gjøre vårs beste for å gi dåkker et verdi opphold . Mitt navn e Dørum , og æ e ordfører her .Frykt ikke .Æ ska ikke åpne nå mer nu . Dåkker blir sendt sørover for å få enda bedre forpleining .( exit flyktninger )
Befal : Achtung. Rechts . ( tysk tropp marsjerer inn )
TYSK SOLDATMARSJ
Vi e soldata fra Tyskland på besøk i fremmend land
Tur retur ifra Litsa men sne og is og vann
oppi Pasvik kan vi finne hvile rast og ro
Samt at vi har brakt med oss en fange eller to
Holdioldioldio----
Vi e soldata fra Tyskland , her har vi tenkt å bli
Vi e gjesta i Norge , det kan vi si fordi
Gode nordmenn har bedt oss om hjelp og da må vi
Stille opp med en hjelpende hånd , og gjerne ti
Holdioldioldio-------
Bolstad: Goddag , Sentzen . Æ ser du har vært uheldig .
TZ: Dessverre . Æ blei tadd . Dæm bomma på landet dæm sku droppe mæ i. Æ sku til Norge , men havna i Finland . Og der blei æ tadd .
TORE SENTZEN
Tore Sentzen va mitt navn , å hei å hå
Æ va livets glade gutt, e borte nå
I min tro der va æ go ,ofra helse kraft og blod
Kun en tidlig død va skjebnen æ sku få
Lalala
Ifra Svolvær dro æ bort å hei å hå
Æ sku gjør en innsats for mitt land , æ å.
Kom til England , det va stort , bli spion det va fort gjort
Hjem til Norge sku æ nu i småbåt gå.
Lalala
Båten stranda , alt gikk galt , å hei å hå
Og min innsats som spion lå i det blå .
De sa " fly med oss da ,mann , gjennom de tusen sjøers land "
I en fallskjerm kan du hjem til Pasvik nå
Lalala
Og nu sitt æ her i fengsel , hei å hå
Som spiondømt vet æ nok kor det ska gå .
Tænk dæm treff med bombefly , men da æ sku ut på ny
Klart dem ikke finne frem , sånn kan det gå .
Lalala
Unge : Mamma , mamma . Det kommer masse nye uniflomra gubba hit .
Mor: Så så , det hete uniform.
Unge : Det e jo det æ sir . Uniflorm
( inn med russiske soldater )
Soldat: Det e riktig . Vi kom over Pasvikelva i dag .Holmfoss Melkefoss og Nyrud , blant anna .
RUSSISKE SOLDATER
Mange har nok lurt på koffer vi nu kommer her
Militær med ladd gevær og uniform til klær
Bildan av oss vil nok si dæ mer enn tusen ord
Vi dro gjennom Pasvikdal og gjorde helt rent bord
Russiske soldata høyt her opp mot nord
Vi kom hit til Pasvikdal og slåss på dåkkers jord
Russiske soldata med fare for sitt liv
Håpe at den sangen her vil gi nytt perspektiv
Vi synger russiske..........
(refrenget gjentas flere ganger mens de marsjerer ut .)
VII
Taler: Velkommen til stiftelsesmøte . Vi treng et idrettslag .Første taler e Trygve Laudal
Laudal : Når vi nu lage et idrettslag , foreslår æ at navnet ska vær " Hauk ", så foreslår æ videre at vi gjør en lang historie kort og hoppe videre frem til 1947 . Nærmere bestemt 9.august .
Æ gir ordet til ordfører Godtfred Hølvold .
GH: Takk , Laudal . Æ ser dåkker e stolt , bygdefolk . Og stolt med rette . Som et av veldig få idrettslag i landet har dåkker eget klubbhus .Æ har gleden av å erklære klubbhuset , heretter kalt "Haukereiret" for åpnet .
PASVIK HAUK
I 1941 så stifta dem et idrettslag
I bresjen sto det gode folk , sånn e det og i dag
I mange år sku Pasvik Hauk så vær en bastion
Så la oss hylle han som va en foregangsperson
Det va han Laudal , han dro alt i gang
Ja Trygve Laudal , han sleit dagen lang
Han la et grunnlag for det vi har i dag
Et lag som jobbe og slit og aldri klag .
I hvertfall så blei Haukereiret bygd med braskog bram
Et hus så stort og fint at folk sa ," ei dæm ikke skam ? "
Så Haukereiret ble for oss et viktig møtested
I mange mange år før det fikk stå i ro og fred
Det va han.......
( kyr kommer gående inn , tar seg god tid . Stopper hos publikum )
VIII
Kyr: Møøø.
Ku 1 : Møøøø. Fint vær i dag .
Ku 2: Møøø. Jada . det ser bra ut her .
Ku 3: Møøø.Gresset ser bra ut . Møøø.
Ku 4 : Møø .Det e nesten bedre med gress naturell , enn det der kraftforet .Den kua som finn opp nå bedre,møøø , kommer til å bli rik .
Ku 5: Nei se . Kem e det som kommer der.( flere kuer kommer inn )Å det e adelen . Kyrne til ho Jenny Larsen, Møøøø, ho på Skrøytnes .
Ku 1: Møø. Adel , møøø. Ka du mene .
Ku 5: Sør Varanger Meieri har gitt ho Jenny Larsen premie for beste fjøsstell .
Ku 2 : Men, møøø . se der . Kem som kommer der . ( ku med solbriller ,gullskjerf , "råpent" kledd)
Ku 3: Møø. Det kan bare være ei ku som ser sånn ut .Møø .
Ku 4: Møøø . E det ho æ tænke på . Rauhala kua ?
Ku 5: Rikytig . Møøø. Stjernekua til han Johannes Rauhala på Strand . Beste ku i kommunen . Møøø
Alle: Møøøø.
Ku 1: Vel , møø. Vi ser nu stort sett likens ut alle . Da va det verre før kraftforet kom .Da fikk dæm løyping å et . Å møøøø. det va stygt
Alle : Møøøøø.
SANG TIL LØYPING
Man tager hvad man haver , pleide bestemor å si
Og ut av det kom smaken er blitt berømt fordi
Vi har så meget lekkert oppi gryta som du vet
Og ka det e , e slettes ingen hemmelighet . Det kalles
Løyping
Det første vi har oppi er en stor kladas med tang
Og mens man sper med tare tar vi og en liten sang
Litt reinmose er ypperlig , men det som gir mest trøkk
Enr dobbel dose kuskit , samt en dæsj av hestemøkk . Det kalles
Løyping
Snart så er vi halvveis , nå¨skal løv og skav vær klar
Rør rundt godt , og kok opp fort , og så må du vær var
Sauemøkk og dårlig høy skal røres sakte inn
Fiskeslo er siste post rørt inn som sukkerspinn . det kalles
Løyping
IX
Mimescene. Flere "spioner" kommer inn på scenen .Legger seg ned med kikkert på ene siden .
På andre siden står russiske soldater .Spionene åler seg over scenen forbi soldatene .
X
Ordf.: Og med dette erklære æ Øvre Pasvik Nasjonalpark for åpna-. Æ e sikker på at nu e folk
i Pasvik fornøyd .
Innb: Nei det e vi sletts ikke .
Innb : Ka vi ska lev av . Vi kan ikke ete bark .
Innb : Her kor parken e , sku veien til Finland gådd .
Ordf : Såså . Vi ska nok finn løsninger Dessuten kommer det en sang her ifølge manus.
Innb: Sang mæ her og sang ,mæ der . vi kan ikke lev av fredning .
Innb: Det måtte vær en streikesang .
Ordf: Vær nu ikke så sur . E dåkker snill nu , har æ nån gava til dåkker.
Alle: Fortell .
Ordf: Dåkker kan få lag garasjeporta .
Alle : Kjedli '
Ordf: Sæta til gravemaskina
Alle: Gørr .
Ordf: Og ikke minst . dåkker får eget miljøsenter . Bare æ får erklære det for åpna .
Alle : Ja væl , da .
Ordf: Ja vi erklære det for åpna nu med det samme . Æ har en sånn jobb i næste scene også .
Med dette erklæres Sbvanhovd Miljøsenter for åpna . Så, bort med dåkker . Her skal andre inn i nest siste scene .( føyser ut innbyggerne )
XI
(Ordfører+masse "små -unger" med spade og spann kommer inn,helst litt store , som går på knærne )
Ordfør: Da e æ svært fornøyd med å erklære Svanvik barne og Ungdomsskole for åpnet . Nu e det nok Æ har ikke gjort nå anna enn å åpne ting i Pasvik det siste halve året .Hadet .
Unge 1: Næste år sir ho mamma æ ska bjynn på skoln . hja
Unge 2. Æ åsså . Ho mamma sir æ ska gå på Strain .
Unge 3: Nehei . det e galt . Vi ska gå på nyskoln .Den på Svanvik . Forrestn så syns han pappa den her nyskoln e bare tull .
Unge 4: Ho mamma sir vi sku gådd på høukereiret . Når han pappa e på fest der e han son en unge han åsså .
Unge 5: Det e han Ragnormal som e sektor .
Alle : Hæhæhæ .- det hete ikke sektor . Det hete fektor .
Unge 6: Ka e det ?
Unge 7 : Det e han som e sæf på skoln .Han ragnormal .
Unge 8 : Åh han hete jo Ragnar Dahl .
ET LIV UTEN S, LESPESANGEN
Aldern vårs den tynge , det må være helt klart
for etter fylte seks år va det nå som gikk galt
det ramla ut en haug med tenner , æ kan knapt få imæ mat
Om du ikke har lagt merke til det når æ prat .
Går det an å finn frem til et liv uten -s-
Særlig slitsomt blir det hvergang æ ska gjør nå galt
Ho mamma sir at det e svært kattastrofalt
Æ sku hadd ris og ikke ros som seg hør og seg bør
Så du skjønn sikkert at æ e svært frustrert når æ spør
Går det an å finn frem til ret liv uten -s-
XII
(Ragnar,Olav og Svein , kledd som gamle geitebukker , kommer inn . )
Elev... : Javel . Da sitt vi her . Snart ferdig med skoln .Ka ska det bli til med oss .
Elev...: Samme tenke æ . Ka ci ska gjør her når skoln e ferdig .
Alle : MER SKOLE
Elev...: Da må vi fløtt , og å dra ned til Kirkenes e forsåpvidt greit .
Elev...: Etterpå da . Når vi e voksn . Ka ska vi gjør .
Alle : ARBEI
Elev...: E det jobba til oss her oppe da ?
Alle : Nei
R/O/S: Vi har det . Vi har det , vi vet .
Elev ...: Nei se . det e jo han Ragnar Dahl
Elev...: Å han Olav Beddari
Elev...: Og han Svein Sørensen .
Alle : Ka e det dåkker pensjonista vil .
Ragnar : Ja , så va vi pensjonista , da .Både æ og han Olav . og du også ,Svein .
Olav : Du må ikke snakk . Ragnar . Tia går .
Svein : Kossen ska dæm klar sæ uten oss . Det bli'kke lætt.
Alle : Vi har lagt plana .
Ragnar : Vanligvis ville det kommet en sang her ,men vi har gjort vårs på musikkfronten .
Olav: Visst du ane ka tima æ har bak mæ som musikklærer , så blei du svimmel .
Svein : Mot mæ blir dåkker bare smågutta .
Ragnar : Men vi har løsningan for Pasvik si fremtid . Og dåkkers .
Elev...: Kas jobba e det dåkker kan skaff ?
Olav: Det e meget seriøst .
Elev...: Fortell nu .
De 3: UTSTILLING .
Elev ...: Utstilling av ka da , Elg ?
De 3: Nei
Elev...: Bjørn ?
De 3: NIX
elev... : Ulv og gaupe ?
De 3: Overhodet ikke .
Elev... : Nu blir æ nysgjerrig . Ikke nå dyr i det hele tatt .
De 3: Riktig .
Elev...: Ikke nå dyr . fortell nu da .
Ragnar: Vi e lei av å se ulv og elg å sånt sjit stilt ut . Det kan alle andre gjør .
Olav : Vi tenke i andre baner heller . I stedenfor å stille ut dyr som e skutt...
Svein : Så stille vi ut jegern
De 3: HAN HERMAN.
Elev...: Mene dåkker han Herman Sotkajærvi .
De 3: Nemlig .
Ragnar : Først må vi ha ei bygning han skal stå i . Den må bygges .
Olav : Så har du vedlikehold og drift .
Svein: Og ikke minst logistikk . Tenk på ringvirkningene .Arbeidsplassene i distriktet .
Elev : Har dåkker sport han Herman ?
De 3 : (usikre ) Ja , spurt , nei det har vi ikke tenkt på .
Elev : Han Herman , han har nu vel jobb .
Svein : det e nu bare deltidsstilling som bjørnejeger
Ragnar : Resten av tia kan han nu vel stå her .
Olav : Og vi har lagd egen sang for prosjektet .
SLUTTSANG
Vi gjord' ei reise gjennom tida i vårs egen bygd
Det va ei reise med så mange mål
Og da vi endelig kom frem til
vårs egen tid
Kom ei løsning med mye skrik og skrål
Og da vi endelig kom frem til vårs egen tid
Kom ei løsning som va litt bak mål
Men likevel har vi stor tru på Pasvik , vårres dal
Vi høre til her , vi og vårres bygd
det finnes ord som kan beskrive det helt konkret
Og det ordet e tilhørighet
Og helt til slutt så vil vi minne om at vi har
En ting felles -identitet
|
